Kategori

Hva har Montessori som vi ikke har?

Av: Ellen Roberg-Askim

- Dere må ta vare på og utvikle deres særpreg, og lede an foran resten av skolenorge, sa daværende undervisningsminister Kristin Halvorsen, til den nordiske montessorikonferansen The Hand - Tool of Intelligence i 2012.

Hun sa det. Men er resten av skolenorge interesserte?

Foto

Jeg spoler tilbake til 2002 da jeg trengte en større faglig og didaktisk ballast for å undervise alle barna i klassen min. Grunnen var at det tok for lang tid fra jeg begynte å bekymre meg for et barns utvikling til barnet fikk ressurser og hjelp. Jeg opplevde ikke alltid at de tildelte ressursene var til hjelp. Pedagogen som skulle hjelpe kjente ikke barna, han fikk ikke alltid så god kontakt med utrygge barn heller og dermed gikk mye verdifull tid til utprøving, testing og tilnærming - samtidig som eleven gikk glipp av felleskapet og undervisningen i klassen. Slik ble flere kunnskaps- og fellesskapshull skapt, uten at noen egentlig ble tettet. Og jeg forsto at jeg måtte gjøre det meste selv. Jeg måtte ha redskaper til å undervise i særlig lesing og regning på alle nivåer, og jeg måtte ha verktøyene til alt dette tilgjengelig hele tiden, til bruk når som helst.

Montessoriskolen i mitt nærmiljø ga leksjoner på kveldene slik at interesserte kunne få innblikk i montessorimetodikken. Der fikk jeg se hvordan de arbeidet med grammatikk, geometri, brøk - i både barnehage og skole. Slik innså jeg at jeg ikke ville få yrkesmessig sjelefred før jeg hadde en montessoriutdanning. Jeg tok montessoriutdanning, og fikk være med å starte en montessoriskole. Montessoripedagogikken ga meg verktøyene jeg

Den offentlige skolen har metodefrihet, men jeg har aldri fått tak på hvilke metoder vi snakker om. Gruppearbeid, pararbeid, individuelt arbeid, PowerPoint, foredrag, seminar, veggavis og prosjekt er eksempler på arbeids- og presentasjonsformer, ikke læringsmetoder. Så hva er metodene vi kan velge mellom for å gi god undervisning i offentlig skole?
 

Lærerne er redde for å være umoderne
Jeg sitter med et inntrykk av at offentlig skole er styrt av hypes, og at den norske læreren er redd for å være umoderne. Når det dukker opp noe nytt, så er det det som gjelder. Det er mye god pedagogisk erfaring som sitter i norske skolevegger, og som lærere minnes med stolthet og glede. Sånn som læreplanen jeg har inntrykk av at alle, inkludert meg selv, omfavner, nemlig L-97. Hvorfor ble den vraket? Hvorfor kunne den ikke revideres? At lærebøker skal bli bra og bedre er en god ting, men trengs det helt nye lærebøker akkurat idét det utgis en ny læreplan? Det forlaget som er raskest ute med nytt læreverk tilpasset ny læreplan tjener mest. Slik betaler hastverk seg, mens skolene blakker seg. Og elever og lærere får i beste fall middelmådige lærebøker med tilsvarende metodikk.

Hvis jeg forteller folk at jeg sverger til en hundre år gammel metode tilpasset 2015, synes folk jeg høres bakstreversk og utdatert ut. Når jeg ikke nevner alderen på metoden, men bare forteller og viser hvordan jeg arbeider, synes folk jeg er innovativ, moderne og nyskapende. Uansett er læreres oppdrag å få barn til å elske å lære, mestre, tro på at alt er mulig og være rustet til å leve livet som seg selv.

Montessoripedagoger har fokus på hvordan. Hvordan presentere noe for elevene, og hvordan jobbe med stoffet. En montessoripedagog har i sin utdanning, en grundig didaktisk opplæring som i detalj handler om hvordan vi skal presentere tall, regnearter, grammatikk, algebra, kulturfag, lesing, skriving, musikk, kunst og så videre. Vi lager våre egne undervisningspermer, og vi øver og øver på å presentere metodene på våre medstudenter, til vi til slutt har eksamen der vi viser sensor arbeidene - som om hun var et barn. I montessorimetoden er det pedagogens ansvar å finne veien inn til hvert enkelt barns forståelse. Derfor skapte Maria Montessori mange måter å presentere både språk og matematikk på. Fordi hun visste at om ikke den første, andre eller tredje metoden fungerte, så ville én metode fungere. Med det grunnlaget i vår utdanning er vi i stand til å tilpasse undervisningen til det enkelte barnet.

Det er jobben min å finne ut av hvilken metode som fungerer for hvert enkelt barn. Og det går. Selv når man har ansvaret for mange barn. Bestemmer man seg, så får man til mye. På sikt. Når vi jobber jevnt og trutt og har tro på at det går, og jobber videre også når vi tviler på at det går.  Når vi tenker at alt vi gjør er interessant, spennende, viktig og gøy, og alltid fører barnet fremover.

Montessori er tilpasset opplæring satt i et system som er gjennomførbart.

Foto: Synnøve Sorthe [square] 
Foto: Ellen Roberg-Askim jobber som kontaktlærer (Synnøve Sorthe ©)

Ellen Roberg-Askim jobber som kontaktlærer i 1. klasse på Barkåker skole i Tønsberg kommune. Hun er utdannet allmennlærer fra Høgskolene i Bodø og Tromsø, og har i tillegg utdannelse fra Montessori Early School og Montessori Leadership fra Waterpark Montessori og Coaching og Ledelse fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Roberg-Askim var med å starte Holmestrand Montessori i 2003 og jobbet der til 2014.

Vil du skrive for lærerjobb? Kontakt oss på post@laererjobb.no

Tilbake til oppføringen