Kategori

Lærer Line som testet Lærerløftet

Publisert:

Av: Anne Rita Feet

Det var en gang en statsminister som satte seg i hodet at landet hennes skulle ha verdens beste skole. Men uansett hvordan ministeren telte, så var skolen ganske gjennomsnittlig, og derfor ble det kunngjort at den som kunne gjøre skolen til verdens beste, skulle få stjerne i boka og fast plass på tinget attpå. Det var nok av dem som ville prøve seg, må vite. Lars-Roar forsøkte med tilpasset opplæring, Gudmund satset på ansvar for egen læring, mens Jens mente at målstyring ville virke. Men skolen i landet var fortsatt sånn midt på treet. Nå var ministeren lei og dannet en hurtigarbeidende komité, og sammen med de gode komitéhjelperne sine fant hun endelig årsaken til at skolen ikke var verdens beste: ”Lærerkompetansen er for svak. Vi må skaffe kompetente lærere!” erklærte statsministeren. ”Det har vi prøvd”, svarte hjelperne, ”men det er ikke nok kompetente lærere i landet, det er få søkere til lærerutdanningen og attpå til er det lærere som velger andre bransjer”. ”Jeg har det!” sa unge Torbjørn, ”vi iverksetter tidenes lærerløft slik at alle lærere får faglig fordypning og oppdatering!” Som sagt, så gjort. Statsministeren lot lyse ut i alle skolegårder at lærere har rett og plikt til etter- og videre-utdanning for å bygge opp kompetansen sin, og sørge for at landet får verdens beste skole.

Lærer Line hadde også hørt ministerens kunngjøring. Jeg får vel friste, jeg med, tenkte hun, og dagen etter reiste lærer Line til hovedstaden og banket på statsministerens kontordør. ”Kom inn”, sa ministeren, og lærer Line la frem ærendet sitt. ”Jeg vil gjerne delta på sommerkurs slik at jeg blir kompetent og kan bidra til at skolen blir verdens beste. Tid kan jeg tilby, men jeg håper regjeringen kan betale studieavgiften,” sa hun. Statsministeren så tankefull ut. Så svarte hun: ”Du er jo ferdig utdannet og fyller alle formelle krav; du trenger ikke mer utdanning”.”En lærers faglige kompetanse må oppdateres jevnlig”, siterte lærer Line som hadde lest Lærerløftet nøye. ”Og ministeren har selv satt i gang tidenes lærerløft og sagt at det først og fremst er et politisk ansvar å videreutvikle kunnskapsskolen”, fortsatte hun. ”De som mangler studiepoeng og faglig fordypning, må prioriteres. Dessuten sprekker budsjettet hvis jeg skal gi penger til slike som deg”, sa ministeren og så på klokka. ”Du får dra hjem, nyte den lange lærerferien og være glad for alle de studiepoengene du har”.

f

Lærer Line var som lærere flest, både iherdig og utholdende, og dessuten visste hun godt at faglig oppdaterte lærere er et gode for elevene. Dagen etter banket hun derfor på ordførerens kontordør. ”Kom inn”, sa ordføreren, og lærer Line la frem ærendet sitt. ”Jeg vil gjerne delta på sommerkurs slik at jeg blir kompetent og kan bidra til at skolen blir verdens beste”, sa hun, og fortsatte: ”Tid kan jeg tilby, men jeg håper kommunen kan betale studieavgiften.” Ordføreren stirret på pc-skjermen og etter en stund sa han: ”Men du er jo ferdig utdannet og fyller alle formelle krav; du trenger ikke mer utdanning”. ”En god lærer vedlikeholder og utvikler sin fagkunnskap og er kjent med oppdatert relevant fagstoff innenfor sitt fag og innenfor utdanningsforskning”, svarte lærer Line som ble helt andpusten av de lange setningene i Lærerløftet, ”og ministeren har selv sagt at lærere har både rett og plikt til etter- og videreutdanning, og dessuten skal skoleeier legge til rette for det”. Ordføreren så oppgitt opp. ”Ja, men det gjelder dem som mangler faglig fordypning og ikke fyller de formelle kravene, forstår du vel. Kommunen har jo utgifter nok på dere skolefolk, om vi ikke skal betale for utdanning til dem som er utdannet, også”.

Nå var gode råd dyre, men lærer Line ga seg ikke, og dagen etter satte hun kursen mot rektors kontor. Men akkurat i det hun skulle til å banke på kontordøra, hørte hun høye utrop og sterke kraftsalver. ”Nå er hundre og ett ute!” ropte rektoren. ”Hva står på?” spurte lærer Line forskrekket. ”Nå skal de endre både planer og eksamen igjen”, brølte rektor, ”bøkene skal byttes ut med I-pader, elevene skal designe tekster i stedet for å skrive, ja, de skal til og med læres opp i vitenskapelige metoder”. ”Vi har ikke lærere med kompetanse til å undervise i alt dette, og endringene trer i kraft allerede til høsten”. Rektor sank ned på stolen. ”Jeg drar gjerne på sommerkurs for å lære dette”, sa lærer Line, ”og tid kan jeg tilby, men jeg håper skolen kan betale studieavgiften”. Rektoren kikket på henne: ”Men du er jo ferdig utdannet og fyller alle formelle krav; du trenger jo ikke mer utdanning. Vil du virkelig bruke flere sommeruker til dette?” spurte han og så spørrende på lærer Line. ”Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig”, svarte lærer Line.

Så fort skoleferien startet, dro lærer Line av gårde på sommerkurs for å bli faglig oppdatert og kompetent slik at hun kan bidra til å skape verdens beste skole og hjelpe rektor med å håndtere de mange forandringene. Rektor sendte regningen for sommerkurset til statsministerens kontor, og sammen med regningen sendte han et skriv der det sto: ”Minner om at vi er på lag for kunnskapsskolen”.
 

Kilder
Clemet, Kristin (2014). Verdens beste skole. Internett. Tilgjengelig på civita.no [lest 21.05].

Kunnskapsdepartementet (2014). Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen. Internett. Tilgjengelig på regjeringen.no [lest 21.05].

Om skribenten
Anne Rita Feet er utdannet allmennlærer ved Høgskolen i Vestfold i 1980 og har siden jobbet på ungdomstrinnet. Hun har også vært praksislærer i mange år, bl.a. ved innføringen av LUT (lærerutdanning for ungdomstrinnet). I tillegg harr hun tatt videreutdanning i flere fag, blant annet veiledningspedagogikk, kjemi, historie og master i norskdidaktikk (avsluttet høsten 2012). Underviser i dag i norsk, naturfag og samfunnsfag ved Gjøklep ungdomsskole, der hun også har ansvar for elevbiblioteket.
Feet skriver fast for lærerjobb.no.

Tilbake til oppføringen