Kategori

Spiller læreren noen rolle i fremtidens klasserom

Publisert:

Av: Martin Johannessen

Vi vet ikke hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut, men vi vet at det vil bli annerledes enn i dag. Sånn er det med skolen også. Hvordan skolen ser ut om fem eller ti år og hvordan det vil påvirke oss som lærere er usikkert. Men vi vet at endringer kommer, og vi vet at de kommer i høyt tempo.

«Det vil komme nye jobber, men mange av dem vil kreve annen kompetanse enn vi har i dag, og også annen kompetanse enn dagens skole lærer bort», skriver Marte Gerhardsen i Dagsavisen. I Ludvigsen-utvalgets rapport om Fremtidens skole kan vi blant annet lese om fagspesifikke- og fagovergripende kompetanser. Disse er:

Fagspesifikk kompetanse i;
- matematikk, naturfag og teknologi
- språk
- samfunnsfag og etikkfag
- praktiske og estetiske fag

Å kunne lære;
- metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta
- lese- og skrivekompetanse og muntlig kompetanse
- samhandling, deltagelse og demokratisk kompetanse

Å kunne utforske og skape;
- kreativitet og innovasjon
- kritisk tenking og problemløsning

Det er altså disse kompetanseområdene som ifølge utvalget skal bli sentrale i framtidens skolefag. Framtidens skole skal utvikle seg samtidig som arbeidslivet er i rask endring. Vil skolen klare det, eller står den i fare for å bli overkjørt av arbeidslivets stadig skiftende krav? Hvordan vil rollen til læreren se ut?

De grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet foreslås byttet ut med fagovergripende og fagspesifikk kompetanse. Hvordan, og på hvilken måte, er ennå ikke klart. Uten å kunne vite hva som vil skje i den vidunderlige nye skoleverden, tror jeg det er sannsynlig at vi vil få en ny læreplan om noen år.

Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid, og som vi selvfølgelig trenger i dag også. Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi utvikler oss. Det er viktig at vi forsøker å forbedre metodene våre, og det er viktig at vi blir i stand til å identifisere, veilede og hjelpe fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv.

Foto: Stockphoto
Bilde: Dagens elever er ofte bedre enn lærerne til å bruke nettbrett og dataprogrammer (foto: Stockphoto).

Selv om den digitale utviklingen gjør at færre mennesker kan gjøre den samme jobben som i dag, og selv om maskiner og roboter for lengst er en del av arbeidslivet, vil vi alltid trenge lærere. Lærere vil alltid ha stor betydning for elevers utdanning, ettersom der er vi som står i klasserommet sammen med elevene, og som sørger for at både grunnleggende ferdigheter og fagovergripende kompetanser blir brukt til noe fornuftig. Selv om lærerrollen helt sikkert vil endre seg i tiden fremover, vil den også i fremtiden bli utført av lærere.
 

Hjelper ikke med læreflukt
Mange nye tekniske løsninger, og særlig den digitale teknologien, har lovet å revolusjonere utdanninga, men ingen har ennå gjort det. For det er ikke selve teknologien, men hvordan vi bruker den som er avgjørende. Det hjelper lite å gi nettbrett til elevene hvis du ikke aner hva du skal bruke de til. Det hjelper lite å google et emne, hvis du ikke vet om informasjonen du finner er troverdig eller ikke.

Det er derfor vi trenger lærere. Vi trenger lærere som kan inspirere og veilede elevene. Michael Godseye skriver om dette i The Atlantic, der han spør om hva som er igjen for lærerne når elevene kan finne kunnskap og informasjon på nettet. Elevene er ikke alene om å ha denne tilgangen, vi lærere har den også. Det er hvordan vi bruker nettet i all sin overflod, i planlegging og i klasserommet som blir avgjørende for kvaliteten på undervisningen.

Ja, jeg sa kvalitet, uten å gå i diskusjon med kunnskapsministerens mantra om at vi ikke trenger flere, men bedre lærere. Selvsagt trenger vi bedre lærere, men vi trenger også flere som er bedre. Det ene utelukker ikke det andre, og vi trenger de aller fleste som allerede jobber i skolen. En lærerflukt vil ikke gjøre innhold og kvalitet i skolen bedre. Det er i klasserommet jobben gjøres, og der burde det være mange og gode lærere!

Teknologi i høyt tempo
Alle skoler bruker digitale løsninger for innlevering av skriftlige arbeider og timeplaner. Den største av disse er It’s Learning, enkelte skoler bruker også gratisløsningen Google Classroom. Det som er felles for disse, er at de hjelper elevene og lærerne og skaffe seg oversikt over skolearbeidet som skal gjøres. Samtidig er det er en plattform der lærerne kan kommentere elevens arbeid direkte i dokumentet.

Vi skal ikke så mange år tilbake i tid da dette ikke var mulig. Den teknologiske utviklingen ser ikke ut til å avta i tempo, og i fremtidens klasserom vil digitale løsninger være like selvfølgelig som blyant var tidligere. I fremtidens klasserom vil lærerrollen fremdeles være viktig, selv om den helt sikkert vil være annerledes enn i dag.
 

Kilder
Gerhardsen, Marte (2016, august). "Kunnskap for 2029", Dagsavisen.
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kunnskap-for-2029-1.761141

Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse (NOU 2015:8)
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Johannessen, Martin (2016, 31. juli). "Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet", Lærerbloggen.
http://martinjohannessen.blogspot.no/2016/07/problemlsing-kritisk-tenking-og.html

Godseye, Michael (2015, 25. mars). "The Deconstruction of the K-12 Teacher", The Atlantic.
http://www.theatlantic.com/education/archive/2015/03/the-deconstruction-of-the-k-12-teacher/388631/


Om skribenten
Martin Johannessen er inspektør og lærer på Nyskolen i Oslo. Han har tidligere jobbet på Steinerskolen i Bærum, og er utdannet Steinerskolepedagog. Dette er hans tredje innlegg. Les hans tidligere innlegg:
Karakter, kontroll og kakerlakker
Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det

 

Tilbake til oppføringen